Vi kaller det gjerne for «Syning» eller «Åpen kiste» når de nærmeste kan komme på besøk der hvor den avdøde ligger i tidsrommet mellom selve dødsfallet og seremonien. Dette skjer da gjerne på sykehuset, ved pleiehjemmet, eldresenteret eller i et syningsrom knyttet til kapell eller kirke.
Det er din relasjon! Ditt farvel! Ditt personlige farvel.
Jeg er opptatt av syning og vårt behov for å ta farvel og bearbeide sorg. Ved å snakke om syning ønsker jeg å bidra til at flere åpner opp for å tenke på og snakke om både det fine, naturlige og nyttige ved å ta et personlig farvel når de opplever at en viktig relasjon i livet er gått bort.
Det kan være vanskelig å ta inn over seg at noen er borte for alltid og ikke skal komme tilbake. Vi kan høre beskjeden eller lese meldingen om at en bekjent nå har gått bort. Allikevel opplever mange at det er vanskelig å virkelig forstå det. Forstå døden, forså at din kjære er død. En syning kan bidra til at det på en måte blir mer virkelig for deg at relasjonen din nå er død og ikke skal være til stede med oss mer her i livet. Dette kan hjelpe deg videre sorgprosessen.
Når du som pårørende får anledning til å delta på syning, får du anledning til å være sammen med avdøde. Da kan du få anledning til å si de siste ordene, uttrykke dine følelser, legge bilder, brev, tegninger ol. I kisten, ta avdøde i hånden eller gi et siste stryk over kinnet. Du kan få tatt et personlig farvel.
Hvordan skal vårt forhold til døden være i fremtiden?
Etter at jeg startet Bryde begravelsesbyrå har jeg fått lov til å følge og snakke med mennesker som har valgt å ta et mer personlig farvel i form av syning. Noen har ønsket å være alene en stund med avdøde, andre har ønsket å være flere sammen når de går inn i syningsrommet. Andre igjen har ønsket at jeg som gravferdskonsulent skulle være sammen med dem under syningen.
Noen har hatt med seg gjenstander til å legge i kisten som f.eks. et bilde av barnebarn, et brev, blomster eller annet som har hatt betydning for avdøde eller for relasjonen pårørende har hatt til avdøde.
Andre har også ønsket å være med på å svøpe avdøde, legge på kistelokket og skru igjen lokket med kisteskruene. Jeg har vært opptatt av at det skal være de pårørende som velger hvordan de vil nærme seg, hvordan de ønsker å være i situasjonen og i hvor stor grad de ønsker å ta del i det å stelle med og lukke kisten for siste gang. Min erfaring er at mange uttrykker stor takknemmelighet for denne stunden i etterkant. Også de som i utgangspunktet har vært litt usikre på om de ønsket dette uttaler at de har vært glad for at de valgte å delta på dette.
Jeg har inntrykk av at de pårørende opplever at syning både er tøft og bra å gjennomføre. Det kan være både vondt, godt og riktig å se avdøde. Reaksjonene er mange. Mens noen viser sterke reaksjoner i møtet med avdøde, vil andre igjen se ut til å ha avfunnet seg med dødsfallet og har mindre reaksjoner. Noen ønsker å være sammen med avdøde lenge, mens andre velger å gå ut etter kort tid. Vi er alle forskjellige og har alle forskjellige relasjoner. Det er derfor ingen riktig eller gal måte å reagere på.
I forkant av syning kan det være lurt å forberede seg. For noen kan det være til god hjelp å vite litt om eller få se syningslokalene på forhånd, om ikke annet så få anledning til å se det på et bilde. Vi forsøker så godt vi kan å beskrive hva som venter de pårørende.
