Sorg

Tekst av Ole A. Hafjell,

Ungdomsdiakon, UngSorg Vestfold

Sorg er en reaksjon på tap. Ved dødsfall av en nær person påvirkes følelser, tanker, kroppen og relasjoner.

 

Der man før tenkte at man skulle «sørge seg ferdig» snakker vi i dag heller om at man skal finne en naturlig plass for sorgen. Målet er å lære seg å leve med sorgen. Det gjør man ved å forsøke å finne en levelig balanse mellom det triste og det som gir glede og fremtidshåp.

 

De følelsesmessige reaksjonene på sorg er ofte nedstemthet, fortvilelse, frustrasjon, sinne eller maktesløshet. Noen ganger vet man ikke hva man føler. Følelsene går ofte i bølger og forsterkes eller dempes gjerne av dødsfallets karakter, av relasjonen til avdøde eller i samspill med de andre pårørende. Sorgfølelser er i hovedsak sunne og normale. De kan likevel i lang tid ta såpass mye energi at det går ut over hukommelse, stedssans og orden. Med tiden vil som regel de sterkeste følelsene avta og man vil oppleve mer kontroll på sine reaksjoner.

 

Et dødsfall påvirker også tanker om livet, som for eksempel tanker om evigheten, mening, håp eller selvbilde. God informasjon om det som har skjedd gjør det lettere å håndtere også de eksistensielle spørsmålene. Å vite noe om vanlige sorgreaksjoner bidrar gjerne til at tankene og erfaringene oppleves mindre problematiske. Å bruke tiden rundt et dødsfall til å tenke over sitt eget liv kan for mange være nyttig. Hvor står jeg nå? Hvor vil jeg at veien skal gå videre? Noen finner også stor nytte i å skrive ned sine tanker og opplevelser. Å skrive dagbok eller et «brev» til den du har mistet, eller formulere bønn kan være en hjelp i denne prosessen.

 

Kroppen sørger også. Nedstemte, redde, sinte eller ambivalente følelser har kroppslige uttrykk. De fleste av oss kan se for oss kroppsspråket til en nedstemt person. Å vite dette også sannsynligvis gjelder deg gir deg en mulighet til å håndtere følelsene. Det er nemlig ikke godt i lengden å oppleve at følelsene tar helt overhånd. Hvis man er veldig anspent i kroppen kan man prøve på noen avslapningsøvelser, f.eks pusteøvelser. Hvis man er helt kraftløs og nummen kan man bestemme seg for å bevege seg mer, f.eks gå tur, synge eller trene. Slik aktivisering bidrar til at ikke sorgfølelsene setter seg helt «fast». Kroppen kan altså være en hjelp i sorgen.

 

I en familie sørger man ulikt, og i ulikt tempo. Dette kan være krevende å stå i. De nære vennene kan ha vanskeligheter med å vite hvordan de best kan støtte deg. Noen kan derfor skli litt unna, mens andre kommer nærmere. Når man mister en av sine nærmeste opplever mange at de ikke lenger er helt seg selv. Mange syns de tåler mindre stress utenfra. Dette kan de rundt deg også oppleve. Det å være god med seg selv, og vise seg selv og de rundt seg mer raushet kan være en god strategi. Når sorgen er overtyngende klarer vi ikke alltid å være like hensynsfulle i det vi sier eller gjør.

 

Å dele din sorg med noen er godt. De nærmeste er ofte gode støttespillere i en vanskelig tid. Mange har en i sin nærmeste familie eller omgangskrets som er god å snakke med. Noen ganger kan det også være fint å snakke med noen utenfra, enten en fagperson på tomannshånd eller i en sorgstøttegruppe. Da gir du ditt tap et nødvendig fokus og du kan lettere sortere hva som skjer inne i dine tanker og følelser. I en gruppe kan du få god anerkjennelse for det du går gjennom og du kan oppleve deg mindre alene.

 

Sorg er ofte krevende arbeid som tar mye energi. Derfor er det viktig å ta pauser fra sorgen. Gi deg selv noen «timeout» hvor du kan hente påfyll av glede og energi. Det kan du trenge i den tiden som ligger foran deg. Slik vil du også etter hvert kunne finne din levelige balanse mellom det som er trist og det som gir deg livsglede.