Jeg, Cecilie Bryde Trosby, er innehaver, daglig leder og gravferdskonsulent i Bryde Begravelsesbyrå.
Utdannelsen min er hovedsakelig innenfor sosiologi og ledelse og jeg har lang erfaring med å møte mennesker i ulike livssituasjoner. Ofte også mennesker som opplever å være i en livskrise.
De fleste kjenner meg som en god lytter og som en person det er lett å snakke med. Min erfaring er at mennesker og relasjoner er forskjellige og at det finnes mange måter som det kan være helt naturlig å reagere på.
Et behov for å ta et personlig farvel
Jeg tror det ofte undervurderes hvor viktig gravferdsritualet er for oss mennesker. For barn så vel som for voksne og gamle. Det å ta farvel med en kjær eller viktig relasjon er kanskje det mest følelsesladde og den mest personlige hendelse vi opplever i våre liv. Samtidig snakkes det sjeldent om.
Jeg kjenner et stort engasjement for at vi skal snakke mer om døden og igjen gjøre det til en mer naturlig del av våre liv. Derfor ønsker jeg å slå et slag for økt åpenhet om døden; om det som skjer både før, under og etter et dødsfall.
Fødsel og død, inngangen og utgangen av livet slik vi kjenner det, er unektelig viktige hendelser for oss som personer og som felleskap. Når noen fødes til denne verden fylles vi av undring over denne lille og nye personens vesen og gjør oss tanker om hvordan denne lille vil finne seg til rette i vårt felleskap. Vi er spente på fremtiden. Når noen forlater vårt felleskap, fylles vi gjerne av helt andre følelser. Kanskje er det din beste venn i livet? Ditt livs store kjærlighet? Din tvillingsjel, din store helt og forbilde, den som brydde seg da du trengte det mest eller den som sa de riktige ordene på akkurat riktig tidspunkt i ditt liv. Livet videre skal nå skje uten denne personen.
Før jeg startet Bryde begravelsesbyrå, hadde jeg selv flere ganger følt meg litt fremmedgjort i gravferder jeg deltok i. Jeg følte meg som en pasifisert deltaker og tilskuer. At det var noen som visste hvordan jeg best skulle ta farvel med min relasjon. Mye ble fint, verdig og riktig, men jeg kunne, gjerne i etterkant av seremonien, ta meg selv i å være skikkelig opprørt. Spesielt i gravferder for ekstra nære relasjoner. Jeg kunne oppleve det som om at mine relasjoner på en måte plutselig ble byråenes «eiendom». Det er jo ikke sikkert det var ment slik fra byråenes side, men opplevelsen var sterk og den opprørte meg.
Etter hvert har jeg funnet noen svar på mine reaksjoner. Blant annet tror jeg gravferdsritualene, slik vi kjenner dem i dag, fungerer godt i forhold til at felleskapet, venner og familie sammen tar et farvel. Mitt savn har handlet mest om at jeg også har et behov for å ta et personlig farvel med relasjoner som for meg har vært viktige. Et farvel som ikke er arrangert av andre. Jeg savnet et gravferdsritual som også gav rom for å kunne ta et mer personlig farvel.
Åpenhet
En gravferd kan ikke gjøres om igjen. Derfor er det viktig for deg som pårørende at du skal kunne føle deg fri til å si, mene og spørre om det du måtte ha på hjertet. Og det skal være rom for å være usikker, rom for å drøfte tanker og ideer som måtte dukke opp og det skal være rom for å endre seg underveis.
Åpenhet er viktig for at du som pårørende også i etterkant skal kunne sitte med en følelse av at du valgte rett og at du fikk gjort ting på en god måte. For meg som gravferdskonsulent er det viktig at du som pårørende kan føle deg trygg på at dine meninger og tanker blir hørt og tatt på alvor.
Spør om priser, spør om muligheter eller spør om å få ta del i de ulike prosessene i gravferden om du ønsker dette. Husk at det er din relasjon. Ditt farvel.
