Om å arrangere gravferd selv

Det er nye tider

Noen ønsker å ordne praktiske ting ved gravferden selv.

Vi opplever av og til at vi får henvendelser fra pårørende som vurderer å ordne en gravferd selv. Alt fra forespørsler om å få tilgang til å delta i flere deler av prosessen til å selv ta seg av det meste vedrørende en kommende gravferd. Motivasjonen kan noen ganger være knyttet til et ønske om å ta et større eierskap til prosessen ved gravferden, å få anledningen til å ta mer styring og kontroll selv. Ofte er det også økonomiske motivasjoner for dette. Pårørende ønsker å ta rede på om ting blir rimeligere dersom de ønsker å utføre oppgaver knyttet til gravferden uten bistand fra et begravelsesbyrå.  Vi opplever vanligvis at det er en slags kombinasjon av disse ønskene.

Muligheten til å ordne med gravferd selv er nok litt underkommunisert. En ting er at Byråene har lite erfaring med det. En annen vesentlig ting er at byråenes samarbeidspartnere som f.eks. prest, organist, solister, kirketjenere, gravplassarbeidere, blomsterbutikkene, kirkekontorer, kommuneadministrasjoner, tingretter, Krematorier, Statsforvalter osv. ikke er vant til å samhandle med pårørende. Men det betyr ikke at man ikke kan gjøre dette selv.

Så hva gjorde man i gamle dager?

Var det mye billigere den gangen det ikke fantes begravelsesbyråer?

For de som er interessert i gravferdshistorie, vil man i tidligere tider finne en del dokumentasjon og beskrivelser av ulike gravferder og skikk og bruk opp gjennom tidene. Mest er det å finne om de mer påkostede gravferdene. Og da kan man jo få inntrykk av at gravferder alltid har vært veldig kostbare.

Fra det gamle bondesamfunnet kjenner vi til gravferder som strakte seg over flere dager, med kost og losji for gjester som kom fra fjernt og nært. Gjester skulle ha steder å ligge over og det skulle dekkes til mat opptil flere ganger. I tillegg var det viktig med kostbare gravøl i etterkant av gravferden. Noen hadde kostbare gravferdstaler og andre igjen kostbare gravsteder som skulle vise hvilken rang avdøde hadde da de levde.

Samtidig skjønner vi også at det må ha foregått en del gravferder som har vært langt enklere, stille og mindre kostbare. Blant annet kan vi lese at det ble brukt en slags gjenbrukskiste for de som ikke hadde råd til å betale for gravferd og kiste selv. Da ble avdøde fraktet til graven i en enkel kiste, hvorpå de vel fremme ved graven, ble tatt ut av kisten og gravlagt med granbar rundt seg. Kista ble benyttet til nestemann som ikke hadde like god råd.

Uansett levde vi mennesker tettere på døden før institusjonene kom og hadde en naturlig nærhet til alle de prosessene som skjedde rundt gravferden. Det var ikke uvanlig at hele nærmeste samfunnet rundt den avdøde på en eller annen måte var i sving. Det lages mat, pyntes, innkalles, holdes vakt osv... og alle disse forberedelsene skjedde rundt den avdøde.

I dag er det imidlertid et regelverk vi alle må forholde oss til:

Er det lov å arrangere gravferden selv?

1. Du må ikke bruke begravelsesbyrå. Det er helt lov å organisere gravferden selv, men da må du selv håndtere kontakten med kommune/kirke og nødvendige formaliteter.

2. Det er alltid én person som har det formelle ansvaret for gravferden, og denne personen tar beslutningene.

3. Gravferden må normalt gjennomføres innen ca. 10 virkedager etter dødsfall, noe som gjør at man trenger å ha oversikt over tidsfrister ol.

Dette betyr at du i praksis kan gjøre mye selv, men at du må ha oversikt og ikke bruke for lang tid på ting.

Hva kan man gjøre selv?

Flere kilder (bl.a. begravelsesbyråer og andre med ulike gravferdsveiledninger) peker på at man i prinsippet kan gjøre store deler av arbeidet selv:

• Velge gravsted og type gravferd

• Planlegge seremonien

• Gjennomføre seremonien

• Lage dødsannonse og program

• Ordne blomster og pynt

• I noen tilfeller også håndtere papirarbeid

Du kan i grunnen gjøre det meste selv, så lenge du vet hva du gjør.

Bestemmelser og begrensninger.

Vi kan ikke gjøre hva vi vil.

• Urner og kister må oppfylle tekniske krav (tett, solid, godkjent material osv.)

• Gravlegging må skje på godkjent gravplass

• Transport av avdøde er krevende og regulert

• Koordinering med krematorium, kirke eller seremonirom

• Kort frist gjør det vanskelig å “lære underveis”

I praksis vil det nok fungere best dersom man selv tar seg av det personlige og kreative, mens man innhenter bistand til å ta seg av det praktiske.

Det kan være viktig å være klar over at besparelsen ofte vil være begrenset sammenliknet med den totale kostnaden ved en gravferd.

For enkelte familier kan det fungere godt å gjøre deler av arbeidet selv.

Papirer og samhandling med ulike offentlige kontorer

-        Har man kompetanse til å fylle ut nødvendige offentlige skjemaer og sende disse til riktige instanser, kan man spare noe på det. Samtidig er det viktig å være klar over at besparelsen ofte er begrenset sammenlignet med den totale kostnaden ved en gravferd.

-        Forvirring kan oppstå når de ulike samarbeidspartnere og myndigheter ikke får den informasjonen de trenger eller ikke får den i tide. Erfaringen da er at det gjerne er byrået som kontaktes og som bes om å følge opp og sørge for at nødvendig informasjon kommer dit den trengs.

Andre oppgaver kan også i teorien utføres på egen hånd.

Ordne kiste selv

Noen vurderer for eksempel å ordne kiste selv. Her må man være oppmerksom på at det finnes klare krav til mål og kvalitet. Det skal være mulig å handle kiste selv direkte av kisteleverandører. Det er i midlertid litt usikkert om det er mye billigere med tanke på frakt osv. Det vil jo også ta litt tid å vente på at en kiste blir levert dersom leverandøren av kister befinner seg på en annen kant av landet. Og da blir det jo et spørsmål om hvor pårørende tenker å oppbevare den avdøde i mellomtiden.

En egenprodusert kiste kan gi en viss besparelse, men det er viktig å være klar over at kisten må lages slik at den tilfredsstiller gjeldende regelverk. Kanskje innehar du gode snekkerkunnskaper eller er flink til å tilegne deg kompetansen til å lage en kiste etter gjeldende regler? Og hvis det er tidkrevende, bør vi nok i tilfelle råde om at en kiste bør lages i god tid før et eventuelt dødsfall.

Transport

Transport er en annen kostbar del av prosessen. Og det kan være lurt å være klar over at det i noen tilfeller kan det søkes støtte fra NAV for å dekke transportkostnader.

Selve gjennomføringen av transporten kan imidlertid være krevende rent praktisk, selv om det ikke nødvendigvis er umulig dersom man har tilgang til riktig utstyr og kompetanse. F. eks. en varebil som har langt nok varerom til at en kiste kan sikres og fraktes i denne.

Annonsere dødsfall

Når det gjelder dødsannonser, opplever mange at de ønsker å bidra selv. Ofte har pårørende allerede funnet frem til ønsket symbol, formulert tekst og utforming før de kontakter et byrå. Det er ikke nødvendig med et byrå for å lage en god prosess rundt refleksjoner over hva annonsen formidler og hvilke signaler den sender. Byrået kan bidra med tips og erfaringer, men en familie kan nok i mange tilfeller klare seg godt uten et byrås bistand til dette.

I praksis vil de fleste likevel ha behov for bistand til å få annonsen publisert. Vår erfaring er at de pårørende som forsøker å kontakte avisen selv for å annonsere, blir bedt om å kontakte et byrå for å få dette gjort. Vår erfaring er at mange langt på vei har skrevet og laget annonsen før de kommer til konferansetime. Så da går vi kort igjennom om annonsen formidler det pårørende ønsker at den skal formidle. Byrået kan da samtidig sjekke hva annonsen kommer til å koste å sette i avisen før den sendes til trykk.

Kun digital annonse? Ja, det går an. Byråene har anledning til å publisere digitale annonser utenom avisen sine sider. En familie kan også gå utenom aviser og byråer ved selv å formulere en annonse og dele denne selv i f.eks. sosiale medier.

Programhefter

Programhefter er et annet område hvor mange i dag har kompetanse til å bidra selv, både når det gjelder design og trykk. Utfordringen kan ligge i hvordan et program gjerne bygges opp og noen ganger hvordan innholdet skal eller kan velges ut. Byråene kjenner godt til hvordan seremonier i den norske kirke er bygd opp og hva den bør inneholde. Uansett seremoniform, har byråene bred erfaring med å sette sammen programmer som både fungerer godt og som er personlig tilpasset den avdøde.

Selv om det i enkelte små og uannonserte sammenhenger kan være tilstrekkelig med enkle ark med salmer, vil de fleste som deltar i en gravferd i dag forvente et programhefte. For mange blir dette også et viktig og varig minne etter den som er gått bort.

Dekorering, pynt og annet innhold til seremonien

Noen ønsker også å stå for pynting, musikk og taler selv. Dette kan være meningsfullt, kan gjøre seremonien mer personlig, nær og varm. Da kan det ofte være greit å vite at gravferdskonsulenter og ofte kirketjenere ordner de praktiske tingene som trengs for at seremonien skal bli slik som det er planlagt.

Dersom en familie ønsker å stå for alt det praktiske selv ved gjennomføring av seremoni, melder det seg straks noen spørsmål: F.eks. Hvor får man tak i egnet utstyr? Hva trengs av stativer, lysestaker og teknisk utstyr? Og hvordan fungerer utstyret? Er det noen der som tar seg av lyd og mikrofoner eller skal man gjøre dette selv? Hvem har oversikt over hva slags utstyr som finnes i seremonirommene og hva man selv må skaffe?

Hvordan organiseres selve gjennomføringen – for eksempel ved utgang fra seremonirommet og videre til grav eller transport? Mange opplever at det er flere detaljer å ta stilling til enn man først er klar over.

Hvordan er evt. arbeidet eller ansvaret fordelt mellom prest/ gravferdstaler, byråansatte og evt. kirketjener? Hva trenger f.eks. gravferdstaler og musikere å vite før seremonien starter? Hva skjer om lyden ikke virker? Hvordan hindrer man at noen er uheldige å stenger for utgangen? Dersom noen må på toalettet?... Noen er tørste? Er det pappkrus noe sted? Hva om en gjest får et illebefinnende? Hvem har ansvar og hvem håndterer andre uforutsette ting?

Et område hvor mange lykkes godt, er å lage blomsterdekorasjoner selv. For mange blir dette en viktig del av sorgarbeidet – en stille og personlig måte å ta avskjed på. Det gir rom for kreativitet og nærhet, og oppleves ofte som både meningsfullt og fint. Vi har også erfaring med at pårørende kommer litt tidlig og er med på å plassere ut blomsterdekorasjoner og tenner lys selv før resten av gjestene kommer.

Å gjøre deler av arbeidet med gravferden selv kan altså være både mulig og riktig for noen. Samtidig krever det oversikt, tid og praktisk gjennomføringsevne. For mange vil en kombinasjon – der man selv bidrar der det føles naturlig, og får hjelp der det trengs – være en god løsning.

Hva sier nettet om gjør- det selv-begravelse?

Det som kommer frem på nettet er egentlig ganske nyansert: Det er fullt mulig å gjøre mye selv i forbindelse med en gravferd – men det er også klare rammer, både praktiske og juridiske.

Hva sier regler og fagmiljøer?

·        Du er ikke nødt til å bruke et begravelsesbyrå. Det er lov til å organisere gravferden selv, men da må du selv også håndtere kontakten med kommune, kirke og andre samarbeidspartnere om nødvendige formaliteter.

·        Det er alltid en person som har det formelle ansvaret for gravferden, og denne personen tar beslutningene.

·        Gravferden må normalt gjennomføres innen ca. 10 dager etter dødsfall, noe som gjør at tiden er begrenset. Det er med andre ord viktig å bruke tiden riktig og prioritere riktig da det ikke er så mye tid til å glemme ting og feile.

Dette betyr i praksis at du kan gjøre mye selv, men at du må ha oversikt og handle forholdsvis raskt.

Vi i Bryde begravelsesbyrå syntes det er fint at pårørende ønsker å ta mer eierskap til gravferdsprosessen. Erfaringen vår hittil er at folk gjerne har lite eller ingen erfaring med å håndtere døde og med gravferd generelt. Mange er usikre og vil gjerne ha et byrå å støtte seg på. Dette gjør vi gjerne. Vi åpner opp for at pårørende kan være med på nærmest hele prosessen fra A til Å. Men vi erfarer at langt de fleste ønsker at vi skal ta oss av det meste. Men mange setter pris på å ta del i arbeidet.

For et byrå betyr en slik tilnærming ofte at vi bruker ekstra lang tid. Vi gir rom for følelser og behov som måtte dukke opp underveis og som ingen forutså, vi tar oss tid til å forklare og veilede. Prøver å imøtekomme slik at ting foregår i pårørendes tempo.

De gangene vi har hatt pårørende som ønsker å gjennomføre gravferden selv, har det sjeldent fungert særlig bra eller som tenkt og ventet.

Resultatet har gjerne vært at byrået kontaktes når et offentlig kontor savner dokumentasjon, papirer eller signaturer. Byrået blir også kontaktet når kirketjener plutselig skjønner at det ikke skal være et byrå der som de kan samarbeide med. Mange samarbeidspartnere blir usikre og de kontakter byrået når det er noe de lurer på.

Ofte tar også pårørende oftere kontakt etter som de finner ut at de trenger div. utstyr. Hvor får jeg tak i utstyr som mangler på seremonistedet? Hva trenger jeg? Hvordan setter jeg det opp? Skrur det sammen? Hva skal jeg sette kisten på? Hva slags lys kan jeg benytte? Hvordan virker lydanlegget? Hva gjør jeg om det kommer mye mer blomster enn det jeg trodde? Er det mikrofoner der? Hvor finner jeg de? Vi ønsker oss en bårebil som skal komme og hente etter seremonien? Kan byrået bare komme og hente da? Er det kontroll på hvor lenge seremonien kommer til å vare? Er det seremonier før eller etter den aktuelle seremonien denne dagen? Hvor raskt må det ryddes opp etter seremoni for at det ikke skal gå ut over seremonien som evt. kommer etterpå? Eller tenker noen på det?

Osv osv…

Alle disse gangene er det gjerne byrået som kontaktes. Og noen ganger kan det være tidkrevende for oss som jobber i byrået. Det betyr jo også at det kanskje ikke er så kostnadsbesparende til syvende og sist. Med mindre du som pårørende har god oversikt over hva som skal gjøres og hvordan det gjøres.

Det finnes andre store begivenheter i våre liv, som f.eks. barnedåp, konfirmasjon og bryllup. Da er det også mange som gjør en del selv. Og det er mange innhenter praktisk bistand.

For noen fungerer det godt å ta ansvar for flere deler av prosessen. For andre blir det fort overveldende. Også når det kombineres med at man er i sorg.

For mange vil en mellomløsning være den beste. Man kan selv bidra der det føles riktig og meningsfullt – i det personlige uttrykket, i avskjeden og i minnene – samtidig som man får hjelp til de oppgavene som er mest komplekse eller tidssensitive. På den måten kan gravferden både bli personlig, verdig og gjennomførbar.

Ta gjerne kontakt med oss om du vurderer å gjennomføre gravferd selv. Det er lov og det skal være mulig. Husk at du selv velger hvor mye og hva du ønsker bistand til. Det er din gravferd. Vi har erfaring med å bistå med det praktiske. Og så har vi erfaring med å være medmennesker når livet er tungt.

Den personlige tonen, fordi folk er forskjellige.